Etter noen uker under plast, var det på tide å finne ut hvordan det egentlig hadde gått med avleggerne.
Jeg var ganske spent der jeg sto. Jeg hadde i tillegg mange rose-avleggere som dessverre hadde avgått med døden, så jeg var ikke så høy i hatten med tanke på de kirsebær-avleggerne.
Men hvor feil kan man ta? Jeg tok av plasten og det som møtte meg var slettes ingen visne greiner. De så ganske så normale ut. Jeg prøvde meget forsiktig å røske tak i en av dem, og de satt bom fast i jorda. Og det betyr bare to ting. Enten at musklene mine har forsvunnet under mystiske omstendigheter, eller at avleggerne hadde slått røtter. Jeg velger å tro det siste…
Så her er de! Spent på om de nå etablerer seg ytterligere uten plast over hodet.