Det viser seg at de gule små flekkene ikke var så farlige som først antatt.
Etter ompottingen ble jeg bekymret over gule små flekker på de fleste bladene til ligusteren. Men nå, en stund etterpå, viser det seg at det nok bare dreide seg om stress etter rotklipp, og skifte av jord.
En ny bekymring har imidlertid slått rot. Jeg lurer på om jeg egentlig klippet for lite. De nye røttene har allerede begynt å bli synlig i dreneringshullene under. Jeg håper likevel det går bra, slik at jeg slipper å potte om enda en gang. Jeg må sikkert forhøre meg med noen eksperter etter hvert. Uansett er jeg godt fornøyd med at ompottingen ser ut til å være en suksess. Det gjelder også zelkovaen. Men nå må jeg snart handle meg wirer. De to trærne, og spesielt zelkovaen begynner å se ut som litt av et bustehode. Egentlig litt lik bonsaimannen selv, som er preget av en kombinasjon av hårtap og tidens tann. I alle fall inntil videre. Jeg tror jeg kommer først i rekken, denne gangen. Så får jeg klippe de to håpefulle, som også nå har begynt å få nye friske grønne skudd.
Våger meg også på en liten oppdatering om avleggeren over alle avleggere. Det skjer saker og ting her, etter som solen og våren gjør sitt, i mer enn bare noen få timer.
