Ettersom det er EM i disse dager, passet det godt å handle akkurat denne.
Det hender at jeg er ute og kjører, og ja, sikkert på flere måter, men akkurat nå tenkte jeg på som å kjøre bil. I går kveld var jeg nettopp det. Turen ville ha meg til den lokale Europris-butikken, der jeg fikk øye på en plante som bare skrek «kjøp meg!» mot meg. Jeg dro hjem uten å kjøpe…
Men det var i går det. I dag kom jeg på at jeg må dit for å handle kaffe. Det å kjøpe den planten hadde jeg jo i grunn lagt fra meg. Og tanken fortsatte til jeg kom til Europris. Men når jeg likevel var der, så måtte jeg jo se hva slags type plante det var. Så det gjorde jeg. Deretter gikk jeg inn og handlet kaffe, og litt til. Jeg betalte visst for en plante også, så da måtte jeg dessverre ta med meg den hjem. Det var dumt det da. Neida, det var jo ikke dumt i det hele tatt!
Jeg handler sjeldent slikt på impuls, men det må være en første gang for alt. Jeg har tidligere sett bilder og videoer av folk som kjøper planter, trær, og andre buskevekster fra blant annet Europris, eller dagligvarebutikker. Så klipper og former de vekstene til nydelige varianter av bonsai. Det er jo en prosess som varer mer enn én klipp, men dere skjønner kanskje tegninga. Dette er noe jeg har tenkt på å gjøre lenge, og nå var tydeligvis tiden kommet for det.
Barna lurte fælt på hva planten het, så jeg sa navnet da. – hæ? Heter planten Ronaldo? Utbrøt den aller minste. Det var nesten riktig, men jeg måtte gjenta meg selv: – rhododendron (Germania), heter den. Men egentlig synes jeg forslaget til sjuåringen var bedre. Enklere å uttale er det også.
Her er utgangspunktet. Tett og fin, si.
Men jeg hadde andre planer for den der. Så jeg tok kontakt med en person jeg visste hadde kunnskap om dette. Horisonten utvider seg stadig med nye bekjentskaper. Heldigvis for alle de som får spørsmål fra meg i tide og utide.
Jeg fikk noen gode tips på veien, så jeg startet i det små og fjernet noen blader nederst på stammen, og jobbet meg oppover. Og se den fine stammen, folkens!
Jeg måtte underveis ta en pause i prosjektet, ettersom det var en helt vanlig 4. juli i Hommelvik. Da blir barna, og litt meg, ekstra gira. Kanskje bokstavelig talt, det også.
Etter en velfortjent pause i sentrum, fortsatte jeg på prosjektet.
Det ble tynnere og tynnere bladverk oppover etter hvert som saksa saumfarte det som var.
Til slutt klippet jeg av et par av de tykkere delene av treet, etter tips fra han jeg nevnte isted, så sa jeg meg ferdig med treet i denne omgang.
Det ble en god jobb og læring for meg. Dette ga mersmak, men noen impulskjøp blir det nok ikke på en stund. Selv om at noe av utfordringen med at jeg alltid skal tenke gjennom ting, ofte ender med at de er utsolgt for treet/planten jeg peker meg ut som et mulig prospekt. Så kanskje det ikke er så dumt å være impulsiv noen ganger.