I dag var det duket for sommersesongens aller siste vitamin-innsprøytning.
Nå går det mot høst, selv om enkelte nekter å gi slipp på sommeren ennå. Og de enkelte, de få (fritt etter Ibsen), har jo rett. Det er fortsatt en liten to ukers periode til vi går over til neste årstid.
I den perioden sluker trærne den siste rest av sol, før den forsvinner fram til våren igjen. Står det så ille til oppi dalen her, tenker nok mange nå. Undertegnede kan bekrefte at det gjør det… ikke. Vi mister ikke sola før et godt stykke uti oktober. Så både jeg og trærne har fortsatt god tid til å slikke sol.
Men i dag fikk de siste gjødsling for sommeren. I alle fall innetrærne. Utetrærne skal muligens få en dose litt senere.
I tillegg fikk de også sesongens siste stuss. Det trengte de!
Resultatet ble sånn her.
Litt dårlige bilder, men denne gangen ble det slik.
Så tok jeg et par kule avleggere av zelkovaen. De har vist seg å være vanskelige å få utviklet røtter på, men jeg gir aldri opp. Om det fungerer denne gangen, så har jeg noen gode potensielle trær å jobbe med de neste hundre år (fritt etter kaptein Sabeltann).
