I høstens mulm og mørke innså jeg det.
Vinteren melder straks sin ankomst, og ennå står trærne ute og tar imot det som er av vær og vind. Da var det jo bare å finne på noe for å skjerme trærne for det som kommer. Og hva er bra nok, og ikke like dyrt som er drivhus? Sist vintersesong laget jeg et stygt provisorisk drivhus. Denne gangen har jeg oppgradert til noe som ser litt bedre ut.
Og noen ganger, eller muligens alltid, i følge noen andre i husstanden, har jeg en tendens til å utsette ting i siste liten. Så jeg kunne selvfølgelig ikke gjøre skamme på dette prinsippet. Så da ventet jeg til siste liten…
Jeg kjøpte pallekarmer og en duk på onsdag, og under beskyttelse av fredagens mulm og mørke, satte jeg i gang med montering. Det viste seg å være enklere enn jeg hadde forestilt meg, men det gjør jo ingenting.
Her er jeg cirka midtveis.
Og vips, var jeg ferdig med pallekarmene.
Så var det tid for å montere duken, som viste seg ikke å tåle bonsaimannens muskler. Men da er det greit å ha litt sånn grå teip på lur. Det fikser det meste. Denne var også forholdsvis enkel å montere, selv om jeg måtte ty til et par ekstra skruehull. Men det ble seende bra ut til slutt.
Høyden holdt akkurat til det høyeste treet, så litt flaks må man ha. De to trærne til høyre skal visstnok tåle å stå ute i vintervær og vind, men mulig jeg er for pysete til å la de stå der. Det gjelder for øvrig også den sibirske lønna. Den fikk imidlertid plass i det lille drivhuset.
Her er de, klare for vinteren!
Morgenen etter montering, kom den første ordentlige snøen…