Beklager stillheten på bloggen, men nå kommer det endelig et etterlengtet innlegg. I alle fall for meg.
Noen ganger skjer det noen utenomsportslige greier, som gjør at det enkelte ting blir bortprioritert. Og da gikk det denne gangen utover bonsaimannen (dotcom). Men når det er sagt, så skjer det jo ting likevel. Trærne bryr seg ikke stort, så lenge de får mye vann, av og til.
Og dessverre skjer det sørgelige greier, selv om trærne får vann. Min spede ørkenrose (ikke ufine tanker i hodet nå), som ble sådd og spådd en lysende fremtid en gang i tiden, gikk av med pensjon og det som verre er, DØDEN! Usikker på om jeg drepte den med overføring til større potte, eller om den rett og slett ikke så en annen utvei enn å forsvinne hen. Men død ble den. Heldigvis ble jeg ikke så trist som jeg trodde jeg skulle bli. Dessuten har jeg fått de andre ørkenrosene til å trives godt i hjemmet.
En annen atchili mer interessant sak, er historien om neven med chili-frøene som jeg slengte nedi ei potte med jord. Og det tok ikke mange dagene før det plutselig spratt opp tynne grønne spirer!
Så det må være dagens dårligste moral. Noe dør, og noe lever.
Jaja, uansett. Straks er det jul!