Vårfølelsen lar vente på seg, men våren er likevel her! Og en ting til da… Sagaen om zelkovaen…
For å ta det siste først, eller første sist. Zelkovaen som egentlig ikke har hatt noen utvikling siden sist, har fortsatt ingen utvikling. Men, det betyr ikke at den er død og begravet ennå. Jeg hørte fra en ekspert på bonsai, riktignok etter inntak av noe flytende, at zelkovaen slettes ikke tåler å være inne hele året. Det var nytt for meg, var mitt ærlige svar på det. Så begynte jeg å tenke tilbake på den uhorvelige lange tankevirksomheten jeg hadde for to år siden, da jeg bestilte meg det treet. Det første treet i samlingen min. Selve treet, der altså. Jeg husker ikke hvor mange telefoner jeg tok til forhandleren i sør, Taki Bonsai. Tipper de ble passe lei. Og jeg syntes så tydelig at de sa at dette treet fint kan stå inne hele året, men med fordel ute på de varmeste dagene.
Etter helgens samtale, ble jeg brått usikker. Er det rett og slett det som kan ha knekt den? Jeg bestemte meg for at jeg måtte kontakte Taki Bonsai på mandag. Og nå kom jo mandagen like brått på som alle mandager. Etter søndag.
Så da ringte jeg dem da. De fremste ekspertene i landet her, selv om kanskje noen hevder å vite bedre. Jeg vet i alle fall ikke best. Jeg la fram dødsbudskapet, og sa at jeg har prestert å drepe zelkovaen jeg kjøpte hos dem for to år siden. Responsen jeg fikk, var ikke «kondolerer, din klæbb». Jeg fikk istedenfor spørsmål tilbake. Hvorfor mente jeg at den var død, hvor ofte har jeg vannet, har jeg gjort noe annet som kunne være interessant å ta det med i betraktning? Jeg svarte så godt jeg kunne, og fikk noen fornuftige svar tilbake. Jeg fikk beskjed om å sende bilder, skrape litt på de ferskeste greinene, og sånn der. De er greie sånn. Med ett følte jeg meg noe lettet. Greinen jeg skrapte forsiktig på, var grønn innenfor. Og det er jo et meget godt tegn.
Det som derimot ikke trengte å være så lurt, selv om det trolig ikke var årsaken til den halvdrepingen, var de gjødselspinnene jeg skrev om for en stund tilbake i tid. De burde jeg for all del ikke bruke. De er rett og slett for sterke for trærne. Da ble det litt læring på det da.
De mente grunnen sannsynligvis måtte være for lite vanning, selv om jeg mener jeg passer bra på. Men det er nok mulig at det noen ganger gikk for lenge mellom. Da ble det litt læring på det da.
Så fikk jeg beskjed om å gjerne vanne daglig framover, med flytende organisk gjødsling én gang i uken. Vi er snart i april, og trærne trenger sårt næringsstoffer for å utvikle seg. Det var nesten så jeg skjemtes… Jeg hadde nesten glemt at vi er over halvveis i mars. Selvfølgelig er det på tide med gjødsling!
Moralen i visa, versa, må være å huske årstidene, ikke bruke gjødselspinner på trær, og ikke tro at treet er dødt, før jeg undersøker all fakta. Det er noe med det, både i bonsaiens verden, som i resten av verden. Ting er ikke svarthvitt.
Og da fikk resten av trærne også litt gjødsel i dag. Så nå kan våren bare komme. Det blir artig å se om zelkovaen igjen skyter grønne fine skudd.
Og ikke minst følge med på alle de andre trærne.
Da ble sannelig det første, det siste, og det siste, det første.