Kanskje noe makabert på en lørdag?
Men det er jo en sannhet i det. Bare ikke med den triste avslutningen på setningen. Tror avslutningen går cirka sånn: til bonsai skal du bli.
Det har vært en innbringende siste del av uka. Bonsaimannen er like våryr som dyrene som hopper rundt i skogen og på de grønne enger. Selv om det fortsatt er noe variabelt vær, så kunne det vært vær. Det går rykter om en frostnatt, men den blir nok ikke så ille… håper jeg. For nå har jeg skaffet meg så mange nye emner at det ikke er plass til dem i herberget (vet jeg har tatt den der før, men synes det står seg innimellom). Men det kommer vel ei råd, om været og frosten biter seg fast en stund. Og det kan den jo absolutt gjøre, selv om det er lett å glemme når det går mot varmere tider. I tillegg er jeg jo fint plassert bittelitt i høyden av Trøndelag. Så sikker på været kan hverken jeg eller trærne være. Nå ble det så mye vær i dette innlegget, at blir det vær nå, så står ikke værda til påsk. Og påsken er det faktisk ikke så lenge til. Nok snikksnakk.
Jeg har noen gode kollegaer på jobb, og noen av dem, deler samme interesse for det grønne, selv om de kanskje ikke er helt bonsai. Ennå vel og merke. Men der de ser problemer med trær som vokser seg ut av skog og hekk, så er ikke denne karen vond å be. Jeg tar gjerne litt hekk og skog, jeg. Så det er nettopp det som nå har skjedd den siste delen av uka.
På torsdag fikk jeg en furu, en fin en i så måte.
I dag fikk jeg æren av å stusse hekken til en annen kollega. Resultatet ble fire flotte emner av alperips. Jeg fikk også gleden av å se solformørkelsen som var annonsert i medier. En liten avsporing, men verdt det.
Jeg liker å gi noe tilbake også, så begge fikk seg en Himalaya-einer hver. I tillegg en stående invitasjon til å komme over hekken her hjemme og forsyne seg av de utallige kirsebærtre-avleggerne på eiendommen.
Det er en spennende tid framover nå. Jeg håper emnene liker sitt nye hjem. Og dette er nok neppe de siste trærne som dukker opp i potte utenfor her.