Og nei, det kan umulig være den du tror. Men om du ikke tror det jeg tror at du tror, så tror jeg du kan være inne på noe.
I dag skulle jeg og mellomste sønn ute på pil-handel. Men det han ikke visste, var at jeg hadde lagt noen tilleggsplaner. Pil-handelen gikk i dass, fordi det var bestillingsvare, for den som kanskje er på jakt etter det samme. Så da jeg avslørte planen min for ham, ble han over av begeistring. Men igjen så var det kanskje bare inni hodet mitt.
Uansett, det ble en stopp innom Plantasjen når vi likevel var i samme kommune. Jeg tenkte det var lurt å sjekke status på beholdningen deres. Men det var ikke mye å skryte av der gitt. Ser du etter noe av det mindre vanlige slaget, så er ikke dette butikken et sted å dra til. I alle fall ikke i april. Til sønnens store glede, måtte jeg finkjemme uteseksjonen to ganger før jeg plutselig fikk øye på noe interessant. Så var det ikke helt bortkastet likevel. Det betyr bare at du må være tålmodig og gå flere runder med deg selv, eventuelt i butikken, og lese nøye på lappene som henger ved noen av dem.
Mens jeg sto der, så måtte jeg google om sorten lot seg gjøre som bonsai en gang i framtiden. Og det jeg fant, gjorde sitt. Og så grådig som jeg kan være noen ganger, så var det heldigvis tjue prosent avslag for medlemmer. Og medlem, det er jeg jo i denslags butikker.
Da ble det en sånn en på meg da.
Dette er en azalea «little red». Den får små røde blomster i mai/juni. Jeg sjekket stammen på treet før jeg gikk for akkurat denne.
Men denne ser da ikke så spesiell ut, tenker du kanskje? Ved første øyekast, kanskje ikke. Men potensialet, det er der definitivt.
Jeg forhørte meg for sikkerhets skyld med en av disse ekspertene som jeg har litt (vel mye) kontakt med innimellom. En jeg visste hadde litt peiling på slike trær. Jeg fikk tips om å potte om, og fjerne litt røtter, men at jeg godt kunne vente et par år med å klippe/forme den. Helt greit for meg det. I denne bransjen så er to år relativt kort tid. I tillegg fikk jeg tips om å legge god drenering i bunnen, blande en fin blanding av pimpstein og rhododendron-jord (dette er nemlig en type rhododendron, for den som ikke visste), og beholde en del av den gamle jorda.
Det var jeg i full gang. Så full gang at jeg måtte få den samme sønnen som litt lenger opp i teksten her, til å fotografere litt for meg. Og det gjorde han med ekte glede.
Her har jeg skrapet bort litt på oversiden for å sjekke hvordan røttene går.
Jeg endte med å ta vekk vel mye av røttene, men det går nok bra. Så fant jeg en egnet potte, som jeg kjøpte på en bruktbutikk til en meget billig penge.
Så var det bare å fylle med resten. Resultatet ble meget pent, synes jeg.
Nå skal den settes i delvis skygge i en ukes tid, før den får en mer solrik plass. Så skal den tilbringe de neste to årene på å få tykkere stamme, før jeg jobber videre med den.