Zelkovaen vokser raskt, så nå var det tid for en liten stuss.
Greinene sto i alle retninger, hit og dit, bortover og oppover. Så da var det bare én ting å gjøre, da… Fram med saksa og gyve løs på de lengste greinene, og de største bladene. Jeg prøver å holde bladstørrelsen noenlunde nede, selv om det muligens ikke er nødvendig. Inntil videre prøver jeg, i alle fall. I tillegg gjør beskjæringen det mulig for nye greiner å vokse frem. Jeg begynner også å bli tryggere på beskjæringen, så det går litt kjappere unna nå.
Det at treet vokser, viser at den trives i stuevinduet og lysforholdene som er her. Og det er jo bra!
Her er før og etter beskjæringen.