Jeg driver ikke med agurknytt, så da må det bli ferienytt, da.
Først av alt vil jeg takke de to utmerkede barnevaktene for vise omsorg for de små håpefulle mens vi var på ferie. Om noen er i tvil, så er det altså trærne mine jeg mener. Så tusen takk!
Ferien gikk sørover i år, også. Og tilfeldigvis i nærheten av en viss bonsai-forhandler, for andre år på rad. Og det benyttet jeg meg av, selvfølgelig. Denne gangen fikk jeg med fruen, også. Hun ble ikke videre imponert over prisnivået på enkelte trær, men det er nok smak og behag, og størrelsen på lommeboka. Jeg er for såvidt enig, men når man bruker halve livet sitt, og vel så det, på å passe på noen av de trærne, så forstår jeg godt at prisen blir deretter. Om vi sammenligner med prisen på sesongplanter til alt fra 39 kroner til mange hundre kroner, og hvor eneste jobben er å vanne ut sommeren, for så å la planten visne når høsten kommer… You do the math.
Men moralpreken til side…
Der jeg i fjor endte opp med en bok om bonsai, og der jeg ikke akkurat har fått valuta for pengene, så endte turen denne gangen noe bedre. Taki Bonsai hadde overraskende mye utvalg, mer enn jeg fikk med meg i fjor. Derfor var det enklere å finne godbiter, også. Og en ganske så rimelig en, var det.
Se på denne, der den står og mesker seg hos verten vår for anledningen. Cluet (hintet?) var å kjøpe et emne som ikke tok for mye plass i bilen som allerede var fullpakket. Men denne passet perfekt i midtkonsollen. Så takk til Hyundai for god plass der.
Dette er forresten en Himalaya-einer. Med på kjøpet fikk jeg også en liten tegning av hvordan det var lurt å forme den til bonsai. Tegningen ser simpel ut, men i tillegg fikk jeg en god del tips med meg.
Blant annet at det er lurt å ta ett steg hver sesong. Så i høst kan jeg begynne å klippe den til litt. Da lærte jeg at det er lurt å starte nederst. Til våren kan jeg potte den over i en mye lavere potte. Året etter det igjen, kan jeg wire den på våren. I tillegg må den stå lyst, men ikke for kaldt i vinterhalvåret.
Tålmodighet er nok en gang stikkordet. Som for øvrig også kanskje er det samme som «cluet» lenger oppe i teksten der. Sånn, da var det oppklart.
Ellers har både inne- og utetrærne trivdes bekymringsfullt mye i mitt fravær. Jeg håper de fortsatt liker meg.
Det var det jeg hadde. Fortsatt god sommer!