Eller var det vått som i Trøndelag?
Tror det er en god kombinasjon av dem begge. Sommeren her har bydd på litt av hvert. Mange gode opplevelser har det blitt både her og der.
Tilbake til «teaseren» i tittelen og ingressen. Jeg husker ikke helt om jeg allerede har nevnt det, men før vi reiste på ferie, fikk jeg tilbud om å kjøpe et par godbiter. Jeg måtte bare vente til vi var vel hjemme igjen. Så det gjorde jeg.
Og for et par kvelder siden fikk jeg hentemelding fra Posten. Så da var det bare å skynde seg avgårde til post i butikk. Jeg fikk utlevert en pakke som tydelig var merket «Denne side opp» med piler som ikke var til å misforstå. Kanskje var det mulig å misforstå det likevel, fordi jeg fikk utlevert pakken liggende med pilen til høyre. Jeg tenkte å kommentere den enorme (ettersom det ikke er lov å skrive «store») fadesen, men lot være, i visshet om at avsenderen polstret innholdet bra.
Det var stor glede i heimen idet jeg satte pakken på nærmeste bord. Jeg kikket stolt rundt meg, men alle de andre i husstanden fortsatte med sitt som om ingenting har skjedd. Jeg innså fort at den store gleden var min alene å bære.
Den gleden bærer jeg gjerne alene. Så var det fram med saksa, så jeg fikk åpnet den spennende esken.
Men vent nå litt… Jeg bestilte da vitterlig to. Og nå er de tre. Jeg tror sannelig at trærne rett og slett har formert seg!
Neida. Det hadde vært ganske morsomt om trær kunne formere seg på denne måten, men forklaringen er så enkel som at avsenderen tenkte jeg ville ha en ekstra. Og det sier jeg ikke nei takk til! Noen av dere ser kanskje hva slags tresort det er snakk om. Det er selvfølgelig ørkenrose. Én av mine absolutte favoritter innenfor bransjen.
Jeg fikk anbefaling om å potte om trærne ganske snart, så de kunne utvikle seg innen bonsaiens verden. Så om kvelden ikke var sen da jeg hentet pakken, så ble den det etter hvert. Jeg måtte også ta noen keramikk-potter, type lav, og bore noen dreneringshull. I tillegg hadde jeg forberedt meg ganske greit på forhånd. Jeg handlet inn såjord med kaktusjord, og en steinblanding av blant annet pimpstein og lavasteiner. Ørkenrosen er en såkalt sukkulent, så den samler på vann i trestammen. Dette gjør at den heller ikke krever all verdens med stell, og det blir jo noe utfordrende for meg som er godt vant med vanningsrutinene til de andre innetrærne mine. Ørkenrosen skal vannes sånn cirka hver 7-10 dag, eller når jorda er lett uttørket. Så om du ønsker en lettstelt bonsai, kjøp deg en ørkenrose. I tillegg kan den beskjæres gjennom hele året ved behov, men om vinteren feller den uansett bladene, og vokser heller ikke særlig. I Trøndelags vær, bør den nok stå innendørs hele året. Men det er helt greit for meg det.
Nå skriver jeg meg litt bort (igjen), men tilbake til ompottingen. Det var med en viss ærefrykt at jeg bega meg ut på det her. Så jeg hentet fram ulike alternativer, og en jordblanding som jeg etter hvert har blitt ganske god til å mekke, om det er lov å skryte litt av seg selv.
Den plastikkpotten øverst til venstre ble for stor, så den står der bare til pynt. Da var det bare å sette i gang, da.
For noen svære (enorme) røtter! Og det luktet nypoteter, for den som er interessert i ulike lukter.
Jeg klippet tilbake cirka én tredjedel av røttene, som var overraskende enkle å klippe.
Dernest (fritt etter Øisteins blyant), fylte jeg på med jord, og pakket det fint nedi potta.
Så gjorde jeg tilsvarende med den ene av de andre. Den tredje og siste ble jeg usikker på hvordan jeg skulle få plass i den tiltenkte potta, så der måtte jeg faktisk ha en kunstpause. Det gikk hele to kvelder før jeg fattet mot til meg igjen, med en reserveløsning i tilfelle det ikke endte helt som jeg ville.
Jeg var noe tøffere med denne, og håper den tilgir meg for det. Det vil tiden vise.
To av ørkenrosene hadde en god del blader da de ankom destinasjonen, mens den tredje hadde to små. Et døgn etter ompottingen hadde den mange nye skudd. Så jeg er ganske trygg på at de aksepterte jordblandingen min.
Etter den siste ompotting nå i kveld, var det tid for fotoseanse, i rekkefølgen ompottingen foregikk. Den siste der har jeg brukt en underskål til. Det blir meget spennende å følge utviklingen på alle disse tre nykommerne.
