Ikke en kjedelig dag i bonsaiens verden. Det er til tider spinnville tilstander.
Det er dette som gjør det så gøy, men også noen ganger det motsatte. Denne gangen skal jeg ta den artige delen av det, men også den minst artige delen. Jeg starter på sedvanlig vis med den minst artige delen. På den måten får du som leser også skyhøye forventninger til hva som kommer.
Noen ganger lønner det seg å skryte. Og det var det jeg tenkte jeg skulle gjøre nå. Jeg skulle skryte av den ene ørkenrosen, til personen jeg kjøpte den av, for å vise utviklingen. Så jeg sendte bilde av statusen. Jeg fikk noen lovord til svar, men også et urovekkende «- …men er det spinnmidd jeg ser oppe til venstre på den?». -Haha, humret jeg tilbake. Det der er jo bare noe spindelvev på utsiden av vinduet.
Men jeg måtte sjekke en gang til. Og da oppdaget jeg det. Han hadde rett, og jeg så mye av det, og noen kravlende uvesener (ja, jeg kaller sånt fortsatt for det) overalt på treet. Jeg sjekket de to andre, hvor enda én hadde det samme.
Jeg begynte å svette som på en varm sommerdag, samtidig som jeg gispet etter luft. Midden bare glodde på meg, men jeg klarte å fokusere. Neida, fullt så ille var det kanskje ikke.
Jeg spurte mannen med det årvåkne øyet, om hva som kunne hjelpe på slikt. Insektsspray, var svaret. Selvfølgelig hjelper insektspray. Dette har jeg jo vært borti tidligere. Kanskje ikke akkurat spinnmidd, men generelt uvesener på trærne.
Mannen ble brått engstelig selv også, så han måtte sjekke status på sine. Han hadde ikke fått besøk av krypene, så det var bra.
Da var det bare å ta fram insektsprayen, og fyre løs.
Jeg lot trærne stå i skyggenes land i et par timer etterpå, og vips! Der var alle spor etter invasjonen borte. Så enkelt og så greit.
Nå er det tid for artigheter!
Jeg har fulgt med disse ørkenrosene flere ganger om dagen, siden jeg fikk pakket dem ut av esken. Og det har skjedd mye siden den gang, med ompotting og det hele. Det er også en av dem som ikke helt har tålt rotklippingen jeg foretok, men der tok jeg også en sjanse på å være noe tøffere, som nevnt tidligere. Den begynte å få gule blader, og har ikke helt skjønt hva jeg skulle gjøre for å få den på gli igjen. Jeg fikk tips om å fjerne resterende blader, og la den begynne på nytt. En frisk start, rett og slett. Så jeg håper det fungerer. Det er synd om den ikke tålte behandlingen jeg ga den. Ørkenrosen er ganske hardfør av seg, så tipper at det går seg til.
Men nå skal jeg fortelle litt mer om den skrytingen. Det var ikke bare spinnmidden som var i fokus der. Den har nemlig begynt å få store blomsterknopper. Det har den holdt på med den siste uken, og vel så det. Det morsomme er at når jeg nå sjekket i dag, før jeg skrev dette innlegget, så oppdaget jeg enda flere begynnende knopper. Så heldigvis for meg, og muligens også resten av husstanden, får vi kanskje se de store fine blomstene ørkenrosen er kjent for. Og på høsten da! Sånt kan man bli bortskjemt av.
