Når jeg endelig har begynt å føle meg trygg, så dukket det opp noe uventet.
For en liten stund siden, kanskje et par uker, skjedde det noe uventet med zelkovaen. Fram til da har den trivdes godt, og skjøt mange fine grønne skudd. Men plutselig oppdaget jeg at alle bladene ble tørre. Jeg avfeide det med at det tross alt er vinter, og at det da er normalt at den skifter ut bladene. Jeg slo meg ikke helt til ro med dette, og mistanken fikk jeg bekreftet i dag.
Som vanlig sjekker jeg daglig over trærne og ellers alt det grønne. Så kom turen til zelkovaen. Trestammen så da vitterlig tynnere ut enn vanlig. Og jeg tenkte at dette ser ikke bra ut. Nå ble gode råd dyre, og tankene begynte å svirre i det allerede fulle hodet. Etter hvert begynte tankene å vandre. Hvem skal jeg spørre om råd, for å høre om det er liv laga, eller om alt håp er ute for det aller første treet jeg kjøpte.
Et navn kom dalende ned i skjul, så jeg sendte en melding til en jeg visste hadde mye peiling. Underveis begynte jeg å tenke på om gjødselpinnen tok knekken på treet, men det fikk jeg avkreftet. Trolig har den de siste to ukene fått for lite vann. Selv om jeg mener at jeg har passet på ganske bra med regelmessig uregelmessig vanning.
Jeg fikk heldigvis noen tips, som kanskje kan hjelpe treet tilbake igjen. Det første jeg måtte gjøre, var å klippe tilbake alle greiner som var grønne, så vanne jorda, og deretter ta en gjennomsiktig plastpose over treet. Da får treet muligens jobbet seg oppover på de etablerte greinene, godt hjulpet av drivhuseffekten. Om noen dager, finner jeg fort ut om jeg reagerte for sent, eller om den faktisk klarer seg, og begynner å skyte nye skudd. Gjør den det, så må jeg fjerne plastposen, og så får vi se da.
Jeg håper i det lengste, men er forberedt på det verste. Men er det noe denne hobbyen har lært meg, så er det at det alltid dukker opp nye problemstillinger. Og noe svinn må man dessverre regne med. Jeg hadde egentlig store planer for akkurat dette treet. Tiden vil vise, om det blir bare med planene.