Sagaen om Isfolket… jeg mener zelkovaen, fortsetter. Uten sammenligning for øvrig.
Nå har det gått en liten stund siden jeg hadde håp om at zelkovaen ikke hadde vandret til en bondegård på den japanske landsbygda. Så jeg tok en status i morges. Og det var urovekkende det jeg fant.
Treet var dekket med mugg! -Hva i all verden? utbrøt jeg i mitt sedvanlige stille sinn. Som seg hør og bør i dagens samfunn, så var det første jeg gjorde å ta opp mobilen fra lomma og fotografere begivenheten. Når det er sagt, så har jeg gyldig grunn, ettersom jeg liksom skal dokumentere denne reisen som er nevnt tidligere. Og da kan jeg ikke bare ta med det som er positivt. Jeg hadde forresten også enda et påskudd. Jeg måtte dokumentere til ekspertisen, som jeg håpet hadde et svar til meg.
Svaret var omtrent: -Dette ser ikke bra ut…
No shit, liksom…
Men jeg fikk beskjed om å skylle bort muggene, som jo må være mugg i flertall? 🤷♂️
Så jeg gjorde det da. I tillegg tok jeg opp treet og det som hører til, for å sjekke tilstanden til røttene. I alle fall de som var synlige. Jeg ble anbefalt ikke å begynne å rote frem røttene, ettersom det kunne gjøre vondt verre.
Røttene, de synlige, var litt mørkere enn de burde, men det trenger ikke å bety all verden.
Stammen på treet har også sett sine bedre dager, men har vi ikke alle følt oss litt sånn innimellom?
Til slutt fikk jeg et meget godt tips, noe jeg egentlig visste fra før, men du vet… Man tenker ikke klart i alle øyeblikk. Jeg fikk nemlig tips om å skrape forsiktig på barken litt nede på stammen. Er det grønt, er det håp. Så enkelt er det. Og sannelig! Hva skimtet jeg?
Et hint av grønt! Da har jeg kanskje litt flaks da. Eller kanskje ikke. Tiden vil vise. Men nå prøver jeg å sette den på sin vanlige plass, uten plast.